Hikke som symptom på sykdom

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

I sjeldne tilfeller kan langvarig hikke være et symptom på en underliggende tilstand. De vanligste forklaringene er refluks (sure oppstøt), irritasjon av frenikus- eller vagusnerven, og enkelte stoffskifte- eller medisinrelaterte forhold. Det er viktig å understreke at dette er sjeldent – kortvarig hikke er nesten alltid helt ufarlig.

Denne artikkelen ser på hvilke tilstander som kan ligge bak hikke som varer lenge eller stadig kommer tilbake. Hensikten er ikke å skape uro, men å forklare hva legen tenker på når hikken ikke gir seg. For det store flertallet som har et vanlig anfall etter middagen, er ingenting av dette aktuelt.

Først og fremst: dette er sjeldent

La oss begynne med det viktigste: at hikke er et symptom på sykdom hører til unntakene. Nær sagt alle hikkeanfall skyldes helt uskyldige forhold som en full mage, kullsyre, alkohol, brå temperaturskifte eller sterke følelser – det vi går gjennom under hva som skyldes hikke. Slik hikke gir seg av seg selv og betyr ingenting.

Det er først når hikken blir vedvarende eller hardnakket – altså varer mer enn to døgn, eller stadig kommer tilbake – at en bakenforliggende årsak blir mer aktuell. Derfor er ikke poenget å granske hvert eneste anfall, men å være oppmerksom hvis hikken fester seg. Resten av denne artikkelen handler om nettopp slike sjeldne tilfeller.

Refluks og tilstander i mage og spiserør

Den kanskje vanligste medisinske årsaken til langvarig hikke er refluks, altså at magesyre stiger opp i spiserøret og irriterer slimhinnen der. Spiserøret ligger tett inntil nervene som styrer hikkerefleksen, og denne irritasjonen kan utløse hikke gjentatte ganger. Sammenhengen er så sentral at vi har viet en egen artikkel til hikke og sure oppstøt.

Også andre forhold i mage og spiserør kan spille inn, for eksempel en utspilt magesekk eller betennelse i slimhinnen. Symptomer som halsbrann, sure oppstøt, smerter bak brystbeinet eller en sur smak i munnen sammen med hikken er holdepunkter legen vil merke seg. Det gode er at refluks ofte lar seg behandle, og at hikken da gjerne avtar samtidig.

Irritasjon av nervene bak hikken

Hikkerefleksen styres av frenikusnerven og vagusnerven, som du kan lese mer om i artikkelen om frenikus- og vagusnerven. Disse nervene løper en lang vei gjennom hals og bryst, og hvis noe irriterer dem underveis, kan resultatet bli vedvarende hikke. Det kan dreie seg om en hevelse, en betennelse eller noe som trykker mot nerven.

Eksempler kan være en irritasjon i halsen, betennelse, eller forandringer i brysthulen som påvirker nervebanen. En infeksjon i brystet kan også irritere mellomgulvet og nervene rundt det – for eksempel kan lungebetennelse som sitter nær mellomgulvet i noen tilfeller gi hikke i tillegg til hoste og tungpust. Fordi frenikusnerven utgår fra nakkenivå C3–C5, kan også forhold i nakke og hals i sjeldne tilfeller gi hikke. Dette er en del av grunnen til at legen kan ønske å undersøke hals og bryst ved langvarig hikke, slik vi beskriver under slik fungerer mellomgulvet.

Tilstander i sentralnervesystemet

Hikkesenteret sitter i hjernestammen og øvre ryggmarg. I sjeldne tilfeller kan tilstander som påvirker dette området gi hardnakket hikke – det kan for eksempel dreie seg om hjerneslag, en svulst eller betennelsestilstander i nervesystemet. Igjen er det viktig å holde fast ved at dette er uvanlige årsaker til hikke.

Det som gjør legen oppmerksom, er hvis hikken opptrer sammen med andre tegn fra nervesystemet: hodepine, svimmelhet, talevansker, nummenhet, lammelser eller forvirring. Slike symptomer sammen med vedvarende hikke er en god grunn til rask legekontakt. Ved plutselige, akutte symptomer som lammelser eller talevansker skal man ringe 113.

Stoffskifte, salter og nyrefunksjon

Kroppens kjemiske balanse kan også påvirke hikkerefleksen. Forstyrrelser i saltene i blodet (elektrolytter), som lavt natrium eller kalsium, kan i noen tilfeller gi hikke. Det samme gjelder nedsatt nyrefunksjon, der avfallsstoffer hoper seg opp i kroppen. Slike tilstander oppdages gjerne med en enkel blodprøve.

Dette er en av grunnene til at legen ofte tar blodprøver ved utredning av langvarig hikke. Finner man en ubalanse, kan den korrigeres, og hikken bedres ofte når den underliggende forstyrrelsen behandles. Slike årsaker er mer aktuelle hos personer som allerede er syke eller bruker flere medisiner, blant annet hos eldre.

Etter operasjon og som bivirkning av medisiner

Hikke som starter etter en operasjon eller narkose er ikke uvanlig. Det kan henge sammen med håndtering av luftveiene under narkose, irritasjon i området det ble operert, eller medisinene som ble brukt. Som regel er dette forbigående, men blir hikken langvarig, bør den vurderes.

Enkelte legemidler kan dessuten gi hikke som bivirkning. Visse kortikosteroider, noen beroligende midler og enkelte former for cellegift er blant dem som er omtalt i sammenheng med hikke. Vi går nærmere inn på dette under hikke av medisiner. Du skal aldri slutte med en fast medisin på egen hånd – ta det heller opp med legen, som kan vurdere om medisinen kan være årsaken.

Hvordan finner legen årsaken?

Utredningen tar utgangspunkt i en samtale og en undersøkelse, der legen kartlegger hvor lenge hikken har vart, hvilke andre symptomer som er til stede, og hvilke medisiner du bruker. Ofte gir dette i seg selv en pekepinn om hvor man bør lete – for eksempel mot mage og spiserør hvis du også har halsbrann.

Ved behov suppleres dette med blodprøver eller bildediagnostikk. Målet er å finne en forklaring som lar seg behandle. Når en årsak er funnet, rettes behandlingen mot den – mer om dette i behandling og medisiner mot hikke og i oversikten over kronisk og vedvarende hikke.

Ofte stilte spørsmål

Kan hikke være et tegn på noe alvorlig?

I sjeldne tilfeller kan langvarig hikke skyldes en underliggende tilstand, men kortvarig hikke er nesten alltid helt ufarlig. Det er først hikke som varer mer enn to døgn, eller som følges av andre symptomer, som bør utredes for en mulig årsak.

Hvilken sykdom gir oftest hikke?

Blant de medisinske årsakene er refluks (sure oppstøt) og irritasjon av nervene bak hikken de vanligste. Mer alvorlige årsaker, som tilstander i sentralnervesystemet, er sjeldne. Legen vurderer hva som er mest sannsynlig ut fra dine symptomer.

Kan hjerneslag gi hikke?

I sjeldne tilfeller kan tilstander som påvirker hjernestammen, blant annet hjerneslag, gi hardnakket hikke. Da opptrer hikken vanligvis sammen med andre symptomer som talevansker, lammelser eller svimmelhet. Slike akutte symptomer krever rask hjelp – ring 113.

Kan medisiner gi langvarig hikke?

Ja, enkelte legemidler kan gi hikke som bivirkning, blant annet visse kortikosteroider og noen andre midler. Slutt aldri med en fast medisin på egen hånd, men ta det opp med legen. Les mer under hikke av medisiner.