Frenikus- og vagusnerven

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Hikke er en refleks, og som alle reflekser styres den av nerver. De to viktigste er frenikusnerven, som driver mellomgulvet, og vagusnerven, en lang nerve som forbinder hjernen med svelg, bryst og mage. Når én av disse nervene blir irritert eller stimulert, kan de utløse den plutselige rykningen vi kjenner som hikke.

I denne artikkelen ser vi nærmere på de to nervene bak hikkerefleksen: hvor de går, hva de gjør til vanlig, og hvordan de sammen danner refleksbuen som starter og opprettholder et hikkeanfall. Forstår du nervene, forstår du også hvorfor så mange ulike ting – fra et stort måltid til en irritasjon i halsen – kan sette i gang hikke.

Hva er frenikusnerven?

Frenikusnerven (på fagspråket nervus phrenicus) er den nerven som styrer mellomgulvet – kroppens viktigste pustemuskel. Det finnes faktisk to, én på hver side, og de springer ut fra ryggmargen i nakken, på nivåene C3 til C5. Derfra løper de nedover gjennom brysthulen, langs siden av hjertet, og fester seg til mellomgulvet under lungene.

Et gammelt huskeråd blant medisinstudenter lyder: «C3, 4 og 5 holder mellomgulvet i live». Det er ikke en spøk – uten signaler fra disse nervenivåene kan ikke mellomgulvet trekke seg sammen, og pusten stopper opp. Frenikusnerven sender altså de helt nødvendige kommandoene som får deg til å puste, døgnet rundt, uten at du tenker over det.

Ved hikke er frenikusnerven den «utgående» delen av refleksen: det er via denne nerven at den brå kommandoen om å trekke mellomgulvet sammen blir sendt. Når kommandoen kommer plutselig og ufrivillig, får du den rykkvise sammentrekningen som starter hvert hikk.

Hva er vagusnerven?

Vagusnerven (nervus vagus) er kroppens lengste hjernenerve. Navnet betyr «den omflakkende», og det passer godt: nerven slynger seg fra hjernestammen og nedover gjennom halsen, brystet og helt ned i bukhulen. Underveis forbinder den hjernen med svelg, strupe, hjerte, lunger og store deler av fordøyelsessystemet.

Vagusnerven er en sentral del av det autonome nervesystemet – den delen som styrer kroppsfunksjoner du ikke tenker over, som puls, fordøyelse og spyttproduksjon. Når du svelger, kjenner noe kaldt i halsen eller har en utspilt magesekk, registrerer vagusnerven det og sender signaler til hjernen. Nettopp denne følsomheten gjør at vagusnerven både kan utløse hikke og brukes til å stoppe den.

Mange drikke- og svelgetriks mot hikke virker antakelig ved å stimulere vagusnerven. Når du svelger gjentatte ganger, gurgler kaldt vann eller svelger en skje sukker, sendes nye signaler langs nerven som kan «overstyre» den ufrivillige hikkerytmen.

Refleksbuen bak hikke

En refleks fungerer alltid som en sløyfe, kalt en refleksbue. Den består av tre deler: et signal som fanges opp (den afferente, eller innkommende, banen), et behandlingssenter, og en kommando som sendes ut (den efferente, eller utgående, banen). Hikkerefleksen følger akkurat dette mønsteret.

Den innkommende delen går via frenikus- og vagusnerven, sammen med enkelte sympatiske nervebaner. Disse fanger opp et stimulus – for eksempel en irritasjon i mellomgulvet, svelget eller magen – og sender det videre. Signalene samles i et «hikkesenter» i hjernestammen og øvre del av ryggmargen, et område som ikke er én tydelig avgrenset struktur, men et nettverk av nervekjerner.

Fra dette senteret sendes den utgående kommandoen tilbake, hovedsakelig via frenikusnerven, til mellomgulvet. Mellomgulvet rykker sammen, og ~35 millisekunder senere smeller stemmebåndene igjen. Det er denne brå lukkingen som lager «hikk»-lyden. Hele sløyfen gjentar seg så lenge anfallet varer, typisk 4–60 ganger i minuttet.

Hvorfor irritasjon av nervene gir hikke

Fordi frenikus- og vagusnerven løper gjennom store deler av kroppen, kan de irriteres mange steder underveis. En utspilt magesekk etter et stort måltid kan presse på mellomgulvet og frenikusnerven. Kullsyre, svelget luft og alkohol kan irritere magen og spiserøret, der vagusnerven har mange endegrener.

Dette forklarer hvorfor så forskjellige ting kan utløse hikke. En kald drikke som treffer en varm svelg gir en brå temperaturendring som vagusnerven fanger opp. Sterke følelser, stress eller latter påvirker pusten og det autonome nervesystemet. Felles for utløserne er at de sender et uventet signal inn i refleksbuen.

Du kan lese mer om de vanlige utløserne i artikkelen om hva som skyldes hikke. Felles for de fleste er at de er helt ufarlige og at hikken gir seg av seg selv når utløseren forsvinner.

Når nerveirritasjon blir langvarig

I sjeldne tilfeller kan vedvarende irritasjon av frenikus- eller vagusnerven gi langvarig hikke. Det kan skje ved tilstander i halsen eller brysthulen som ligger tett opptil nervenes løp – for eksempel en hevelse, en betennelse eller en svulst som trykker på nerven. Også refluks og irritasjon av spiserøret kan holde refleksen i gang.

Fordi nervene også henger sammen med sentralnervesystemet, kan hikke i sjeldne tilfeller ha en årsak i hjernen eller ryggmargen. Dette er en viktig grunn til at hikke som vedvarer bør utredes av lege – ikke fordi det vanligvis er noe alvorlig, men for å utelukke de sjeldne tilfellene.

Hvorfor det er nyttig å kjenne nervene

Når du vet at frenikus- og vagusnerven står bak hikkerefleksen, blir det lettere å forstå hvorfor husrådene virker slik de gjør. Pusteteknikker påvirker frenikusnerven og pusterytmen, mens drikke- og svelgetriks virker via vagusnerven. To ulike innfallsvinkler, samme mål: å roe ned en refleksbue som har kommet ut av takt.

Det forklarer også hvorfor ingen enkelt metode virker for alle. Hikkerefleksen kan trigges og brytes på flere steder langs sløyfen, og det er litt tilfeldig hva som treffer best akkurat din hikke. Vil du prøve deg fram, finner du en samlet oversikt i artikkelen om hvordan bli kvitt hikke.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken nerve styrer hikke?

Hikke styres av en refleksbue der frenikusnerven og vagusnerven spiller hovedrollene. Frenikusnerven sender kommandoen som trekker mellomgulvet sammen, mens vagusnerven både kan utløse refleksen og brukes til å stoppe den ved å svelge eller drikke kaldt.

Hvor i kroppen kommer frenikusnerven fra?

Frenikusnerven utgår fra ryggmargen i nakken, på nivåene C3 til C5. Derfra løper den nedover gjennom brysthulen og fester seg til mellomgulvet. Disse nervenivåene er livsnødvendige for pusten.

Kan man stimulere vagusnerven for å stoppe hikke?

Ja, det er sannsynligvis nettopp det mange husråd gjør. Å svelge gjentatte ganger, drikke kaldt vann i jevne slurker eller gurgle stimulerer vagusnerven, noe som kan «nullstille» hikkerefleksen. Se drikketriks mot hikke.

Hvorfor gir irritasjon i magen hikke?

Både frenikus- og vagusnerven har endegrener nær magesekken og spiserøret. En utspilt mage, kullsyre eller sure oppstøt kan irritere disse nervene, som da sender signaler inn i hikkerefleksen og utløser et anfall.