Hvorfor har vi hikke?

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Hvorfor har vi hikke? Det korte, ærlige svaret er at ingen vet det helt sikkert. Vi vet godt hva som skjer når vi hikker, men hvilken nytte refleksen egentlig har – om den har noen i det hele tatt – er fremdeles et åpent spørsmål. Det finnes flere spennende teorier, men de er nettopp det: teorier, ikke fasit.

Hikke (medisinsk: singultus) er en av de mest gåtefulle små refleksene vi har. Hoste beskytter luftveiene, brekninger tømmer magen, og nysing renser nesen – men hva er hikke godt for? I denne artikkelen presenterer vi de mest omtalte teoriene, fra evolusjonens dyphav til babyens første måltider, slik at du kan se hvor langt forskningen rekker og hvor den må gi opp.

Et lite mysterium i kroppen

De fleste refleksene våre har en åpenbar oppgave. Trekker du hånden fra noe varmt, beskytter du deg mot brannskade. Hikke skiller seg ut ved å være en kraftig, koordinert refleks som ikke ser ut til å løse noe problem. Den involverer flere nerver og et eget koordinerende «hikkesenter», slik vi beskriver i artikkelen om frenikus- og vagusnerven – mye «maskineri» for noe som tilsynelatende bare er brysomt.

Nettopp denne tilsynelatende nytteløsheten har gjort hikke til en favoritt blant nysgjerrige forskere. At refleksen finnes hos så mange dyr og dukker opp så tidlig i livet – allerede hos fosteret i mors mage – tyder på at den har dype røtter. Spørsmålet er bare hvilke. Som vi forklarer i artikkelen om forskning på hikke, er feltet tynt, og teoriene under skal derfor leses som velbegrunnede gjetninger.

Teori 1: En rest fra gjellepust

Den mest omtalte evolusjonsteorien knytter hikke til våre fjerne forfedre i vannet. Hos amfibier som rumpetroll brukes en lignende bevegelse til å pumpe vann over gjellene: muskelen trekker seg sammen for å presse vann ut, mens en klaff lukkes for å hindre at vannet havner i lungene. Mønsteret minner påfallende om hikke, der mellomgulvet rykker sammen og stemmebåndene smeller igjen.

Ifølge denne teorien er hikkerefleksen et evolusjonært «levn» – et gammelt nervekretsløp som vi har arvet fra et stadium der pusten foregikk med gjeller. Hos oss har kretsløpet mistet sin opprinnelige oppgave, men det ligger fortsatt der og kan utløses. Teorien er elegant og forklarer hvorfor refleksen ligner gjellepump, men den er omdiskutert og lar seg ikke bevise direkte. Den forblir en hypotese.

Teori 2: Hikke hjelper spedbarn

En annen teori tar utgangspunkt i at babyer hikker svært ofte – langt mer enn voksne, og allerede før fødselen. Det har fått forskere til å spørre om hikke kanskje har en funksjon nettopp i spedbarnsalderen, selv om den senere blir overflødig.

Den vanligste varianten av denne teorien går ut på at hikke hjelper babyen med å tømme magen for svelget luft under amming, slik at det blir bedre plass til melk. Hikkesammentrekningen kan tenkes å presse luft oppover og dermed virke litt som en rap. En nyere variant foreslår at hikke hos foster og nyfødte kan være med på å «trene» og modne nervebanene som styrer pusten, mens hjernen fortsatt utvikler seg. Begge variantene er interessante, men heller ikke disse er sikkert bevist. At babyer hikker mye er uansett helt normalt og ufarlig.

Teori 3: Hikke har ingen funksjon

Ikke alle forskere er overbevist om at hikke trenger en forklaring i det hele tatt. En nøktern tredje posisjon er at hikke rett og slett er en «feiltenning» i nervesystemet – en refleksbue som ligger der, og som av og til utløses ved et uhell uten å tjene noe formål.

Etter dette synet er hikke nærmest en bivirkning av hvordan pustesentrene og nervene er koblet sammen. At ulike og uskyldige utløsere – fra en utspilt mage til sterke følelser – kan sette i gang refleksen, passer godt med tanken om at den er lett å trigge uten å ha noen egen hensikt. Dette «ingen kjent funksjon»-synet er kanskje det mest forsiktige, og det er ofte den linjen seriøse oppslagsverk legger seg på: vi beskriver hva hikke er, men avstår fra å hevde at vi vet hva den er til for.

Hvorfor er det så vanskelig å svare?

Grunnen til at vi ikke kan velge mellom teoriene, er at evolusjonær funksjon er notorisk vanskelig å bevise. Vi kan ikke gå tilbake i tid og observere hvorfor en refleks oppsto. Vi kan bare studere hvordan den ser ut i dag, sammenligne med andre dyr, og resonnere oss frem til hva som er sannsynlig. Det gir gode hypoteser, men sjelden harde svar.

I tillegg er hikke som nevnt et understudert felt. Som vi forklarer under forskning på hikke, er anfallene korte og uforutsigbare, og siden vanlig hikke er ufarlig, har det ikke vært et stort press for å løse gåten. Derfor lever flere teorier side om side, uten at noen har vunnet frem.

Spiller det noen rolle for deg?

For deg som hikker, spiller det egentlig liten rolle hvilken teori som stemmer. Uansett opprinnelse er vanlig hikke en ufarlig refleks som går over av seg selv, og som du om nødvendig kan forsøke å bli kvitt med enkle triks. Mysteriet rundt «hvorfor» er først og fremst en morsom kuriositet, ikke en grunn til bekymring.

Det eneste tilfellet der årsaken faktisk betyr noe, er ved langvarig hikke. Hikke som varer mer enn to døgn eller stadig kommer tilbake, handler ikke om evolusjon, men om en mulig underliggende tilstand som bør utredes. Da bør du kontakte lege, slik vi beskriver under når du bør oppsøke lege.

Ofte stilte spørsmål

Har hikke noen nytteverdi?

Det er ikke påvist noen sikker nytteverdi hos voksne. Det finnes teorier om at hikke kan ha hjulpet spedbarn med å tømme luft fra magen, eller at det er et evolusjonært levn, men ingen av dem er bevist. Mange forskere mener hikke kanskje ikke har noen funksjon i det hele tatt.

Hvorfor hikker babyer så mye mer enn voksne?

Babyer har umodne reflekser, svelger lett luft under mating og hikker svært hyppig – også som foster. Noen forskere mener nettopp dette tyder på at hikke har en funksjon tidlig i livet, men det er ikke sikkert. Det er uansett helt normalt; les mer om hikke hos baby.

Stemmer det at hikke kommer fra fiskenes gjellepust?

Det er en kjent og elegant teori: hikkebevegelsen minner om hvordan amfibier pumper vann over gjellene. Men den er omdiskutert og kan ikke bevises direkte, så den regnes som en hypotese, ikke et fastslått faktum.

Kommer forskerne noensinne til å finne svaret?

Kanskje. Funksjonen til en refleks er vanskelig å bevise, og hikke er lite forsket på fordi det er ufarlig. Men ny kunnskap om foster og nervesystemet kan med tiden gi bedre svar. Foreløpig lever flere teorier side om side.