Hva er hikke egentlig, hva skyldes det, og hvordan blir du kvitt det? Hikke.org samler kunnskap om årsaker, triks som virker, gamle kjerringråd, hikke hos baby og barn – og når langvarig hikke bør sjekkes av lege.
De vanligste spørsmålene – velg der du vil begynne.
Hikke.org dekker hele temaet i sju områder. Velg der du vil begynne.
Hva hikke egentlig er, hvilke muskler og nerver som er involvert, hvorfor det sier «hikk» og hvor lenge et anfall normalt varer.
🔍Hva som utløser hikke – fra mat, brus og alkohol til stress, temperaturendringer, operasjoner og medisiner.
✋Slik blir du kvitt hikke – pusteteknikker, drikketriks, trykkpunkter og avslapning som faktisk kan hjelpe.
🌿De gamle husrådene mot hikke – vann opp-ned, sukker, sitron og mer – forklart, og hva forskningen egentlig sier om dem.
👶Hikke hos babyer, foster i magen, barn, eldre, gravide og dyr – hvorfor noen hikker oftere, og når det er helt normalt.
🩺Hikke er nesten alltid ufarlig, men langvarig hikke kan være et tegn på sykdom. Her er varseltegnene og hva legen kan gjøre.
📚Det vitenskapen vet om hikke, hvorfor vi i det hele tatt hikker, verdensrekorder, historie, kultur og kjente myter.
Usikker på hvor temaet ditt hører hjemme? Artikkeloversikten lenker til hver eneste artikkel på nettstedet – fra «alkohol» til «vagusnerven».
Hikke.org er en uavhengig, norsk kunnskapsguide som forklarer hikke på en enkel og forståelig måte. Enten du vil vite hva hikke egentlig er, hvorfor du eller barnet ditt får det, hvordan du blir kvitt et brysomt anfall, eller når langvarig hikke bør tas på alvor – finner du svaret her, samlet og kildebelagt.
Hikke er noe alle kjenner. Det kommer brått, gjerne midt i et måltid eller en god latter, og forsvinner som regel like uventet som det kom. Likevel er det få fenomener i kroppen vår som er like underlige – og like dårlig forstått av folk flest. Hva er det egentlig som skjer? Hvorfor «hikker» vi? Og hvorfor finnes det hundrevis av råd for å bli kvitt det, men ingen skikkelig kur? Det er nettopp disse spørsmålene Hikke.org er laget for å svare på.
Hikke (medisinsk singultus) er en plutselig, ufrivillig sammentrekning av mellomgulvet – den store pustemuskelen under lungene. Like etter sammentrekningen lukker stemmebåndene seg brått, og det er denne lukkingen som lager den karakteristiske «hikk»-lyden. For de aller fleste er hikke helt ufarlig og går over av seg selv i løpet av minutter. Men fenomenet er mer fascinerende enn det kan virke – og noen ganger har det en årsak det er verdt å forstå.
Innholdet er organisert i sju områder, slik at du raskt finner fram til det du lurer på. Hvert område er en samling grundige, kildebelagte artikler, og vi lenker rikelig mellom dem, slik at du enkelt kan bevege deg fra det generelle til det helt spesifikke – og tilbake igjen.
Hva er hikke gir deg grunnlaget: hva hikke er, hvilke nerver som er involvert, og hvor lenge et anfall normalt varer. Vi forklarer også forskjellen på hikke, raping og gulping, slik at du vet hva som faktisk skjer i kroppen din.
Årsaker forklarer hva som utløser hikke – fra mat og kullsyre til stress og følelser, alkohol og brå temperaturendringer. Stoppe hikke samler metodene som faktisk kan hjelpe, som pusteteknikker, drikketriks og trykkpunkter – og forklarer hvorfor de virker.
I Kjerringråd tar vi for oss de gamle husrådene – som å drikke vann opp-ned eller en skje sukker – og ser på hva forskningen sier. Hvem rammes handler om hikke hos baby, foster i magen, barn, eldre og til og med dyr. Til slutt har vi Når er det farlig, som tar den medisinske siden på alvor, og Kunnskap, der vi dykker ned i forskning, historie og kuriosa.
For å forstå hikke må vi inn i brystkassen. Mellomgulvet er en kuppelformet muskel som skiller bryst fra buk, og som driver pusten din: den trekker seg sammen når du puster inn, og slapper av når du puster ut. Ved hikke får denne muskelen en plutselig, ufrivillig rykning – nesten som en kortvarig krampe. Du trekker da raskt inn litt luft, men brøkdelen av et sekund senere smeller stemmebåndene igjen, og luftstrømmen stoppes. Det er denne brå stoppen som lager lyden.
Selve refleksen styres av en sløyfe av nerver – særlig frenikus- og vagusnerven – og et lite «hikkesenter» i hjernestammen. Når noe irriterer eller stimulerer denne sløyfen, kan hikken settes i gang. Det forklarer hvorfor så ulike ting kan utløse den, og du finner hele oversikten under hva som skyldes hikke. Et stort spørsmål forblir likevel ubesvart: hvorfor har vi i det hele tatt hikke? Forskerne har flere teorier – fra et evolusjonært levn etter våre vannlevende forfedre til en mekanisme som hjelper spedbarn å få opp luft under amming – men ingen fasit.
Noen spørsmål går igjen hos nesten alle som slår opp om hikke. Hvordan blir jeg kvitt den raskt? De fleste triksene virker på én av to måter: de øker mengden karbondioksid i blodet (som når du holder pusten), eller de stimulerer svelget og vagusnerven (som når du drikker kaldt vann eller svelger noe). En samlet gjennomgang finner du i hvordan bli kvitt hikke. Hvor lenge varer det? Et vanlig anfall gir seg i løpet av minutter; mer om dette under hvor lenge hikke varer.
Og hvorfor ser det ut som om kjerringrådene alltid virker? Svaret er like enkelt som det er avslørende: vanlig hikke forsvinner uansett etter litt tid, så uansett hvilket triks du prøver akkurat da, får det æren. Det betyr ikke at rådene er verdiløse – flere har en reell logikk – men det forklarer hvorfor så mange motstridende råd alle kan «virke». Vi går grundig inn i dette under om kjerringrådene faktisk virker.
Hvis du bare skal huske én ting fra Hikke.org, så er det denne: et helt vanlig hikkeanfall er ufarlig og forbigående. Du trenger strengt tatt ikke å gjøre noen ting – hikken gir seg som regel av seg selv i løpet av noen minutter. Triksene og kjerringrådene er der fordi det å vente kan kjennes uutholdelig lenge når man først sitter midt i et anfall, men de er hjelpemidler, ikke nødvendigheter. Det kan faktisk være verdt å prøve det motsatte av panikk: å puste rolig og la kroppen falle til ro, slik vi beskriver under distraksjon og avslapning.
Samtidig er det greit å vite hvor grensen går. Hikke som henger igjen time etter time, som vekker deg om natten, eller som stadig kommer tilbake uten noen åpenbar grunn, er ikke lenger «bare hikke». Da er det fornuftig å lese om når hikken ikke gir seg og vurdere en tur til legen. Det handler ikke om å bekymre seg for hvert eneste «hikk», men om å kjenne forskjellen på det hverdagslige og det som bør undersøkes nærmere.
Mange foreldre blir bekymret når en nyfødt baby hikker ofte – men dette er som regel helt normalt og ufarlig. Spedbarn hikker mye, blant annet fordi reflekser og fordøyelse fortsatt er umodne og fordi de lett svelger litt luft under mating. Allerede før fødselen kan gravide kjenne fosteret hikke som rytmiske, små rykk i magen. Også større barn og den gravide selv kan plages av hikke, uten at det er grunn til uro. Det viktigste rådet til de minste er enkelt: la barnet hvile og rape – ikke bruk voksen-triks på et spedbarn.
De aller fleste hikkeanfall er kortvarige og helt ufarlige. Men hikke som varer i mer enn to døgn, eller som stadig kommer tilbake, regnes som vedvarende hikke og bør vurderes av lege. Da kan hikken være et tegn på en underliggende årsak som lar seg behandle.
Derfor har vi viet et helt område til når hikke kan være farlig. Her finner du varseltegnene du bør kjenne til, sammenhengen mellom hikke og sure oppstøt, og hva legen kan gjøre ved hardnakket hikke. Langvarig hikke kan blant annet henge sammen med irritasjon av nerven til mellomgulvet, og kan i sjeldne tilfeller følge med tilstander i brystet eller magen. Vedvarende hikke kombinert med andre symptomer – som brystsmerter eller pustebesvær – skal alltid sjekkes.
Et viktig poeng er at brystet rommer mer enn lungene og mellomgulvet. Plutselige, sterke brystsmerter – særlig med utstråling til arm, kjeve eller rygg, kaldsvette og tungpust – kan skyldes hjertet, og da haster det: ring 113. Vil du lære deg å kjenne igjen varseltegnene på hjerteinfarkt, finnes det en grundig, uavhengig guide om nettopp det. Irritasjon av mellomgulvet og nervene rundt det kan dessuten oppstå ved infeksjoner i brystet: en lungebetennelse som sitter nær mellomgulvet kan i noen tilfeller gi hikke i tillegg til hoste og feber. Slike sammenhenger er sjeldne, men de er en god påminnelse om at langvarig hikke fortjener en legevurdering.
Hikke har fascinert mennesker i tusenvis av år. Allerede i antikkens Hellas skrev Platon om hikke i «Symposion», der en av gjestene må kurere sin egen hikke før han kan holde tale. Gjennom historien har hikke vært omspunnet av overtro og folketro – noen steder sier man at du hikker fordi noen tenker på eller snakker om deg. Den mest oppsiktsvekkende historien er likevel sann: amerikaneren Charles Osborne hikket sammenhengende i 68 år, fra 1922 til 1990, og er ført opp i Guinness rekordbok. Du kan lese mer om den og andre kuriositeter i kunnskapsdelen vår.
At et så lite og hverdagslig fenomen har egne ord, egne overtroiske forklaringer og til og med rekorder, sier noe om hvor universelt det er. Hikke kjenner ingen landegrenser, og husrådene finnes i alle kulturer – fra å bli skremt til å bli dratt i tungen. De fleste av dem koker likevel ned til de samme par prinsippene: å påvirke pusten eller å stimulere svelget. Det er noe befriende ved å forstå at noe så mystisk egentlig følger ganske enkel fysiologi – og at du sjelden har grunn til å bekymre deg.
Hikke er et lite tema som de fleste tar lett på – helt til man selv sitter med et anfall som ikke vil gi seg, eller en nyfødt baby som hikker hver dag. Da dukker spørsmålene opp: Hvorfor skjer dette? Er det farlig? Hva kan jeg gjøre? Informasjonen finnes spredt rundt på nettet, ofte overfladisk eller upålitelig. Målet vårt er å samle den på ett sted, forklare den ordentlig, og skille mellom det som er myte og fakta.
Vi synes også hikke er genuint interessant. I området Kunnskap kan du lese om hva forskningen faktisk vet, hvorfor vi i det hele tatt hikker, den utrolige verdensrekorden i hikke, og hvordan hikke har satt spor i språk og folketro. Vi skriver for vanlige folk, ikke for helsepersonell, og forklarer alltid det grunnleggende før vi går i dybden.
Innholdet bygger på anerkjente kilder – som Helsenorge, Store medisinske leksikon og Norsk elektronisk legehåndbok – og vi viser til kildene i artiklene. Innholdet er likevel generell informasjon, ikke individuell medisinsk rådgivning. Er du bekymret, eller har du langvarig hikke, skal du kontakte lege. Du finner mer om hvordan vi jobber på sidene Om oss og redaksjonelle retningslinjer.
Vi er uavhengige og gratis å bruke. Vi selger ingen helsetjenester eller produkter, og når vi lenker til andre nettsteder, er det fordi vi mener de er nyttige. Medisinsk kunnskap utvikler seg, og vi gjennomgår og oppdaterer innholdet jevnlig – hver artikkel viser når den sist ble oppdatert.
Vi håper Hikke.org blir et nyttig og leseverdig oppslagsverk for deg – enten du er innom for et raskt triks for å stoppe hikken, eller vil sette deg grundig inn i et overraskende spennende tema. Bruk gjerne artikkeloversikten for å finne fram.