Hikke i historien, overtro og kultur

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Hikke har fulgt menneskene like lenge som vi har eksistert, og folk har til alle tider lurt på hva den betyr. Lenge før vi forsto refleksen, var hikke omgitt av overtro: at noen snakket om deg, at det var et varsel, eller at det kunne kures med besvergelser og rare triks. Til og med antikkens filosofer skrev om hikke.

I denne artikkelen ser vi på hikkens plass i historien, språket og folketroen. Det er en lett og kuriøs reise – men også en påminnelse om hvordan mennesker alltid har prøvd å gi mening til kroppens små mysterier. Vi skiller tydelig mellom hva som er folklore og hva vi i dag faktisk vet om hva hikke er.

Hikke i antikken: Platons Symposion

En av de mest berømte tidlige omtalene av hikke finner vi hos den greske filosofen Platon. I dialogen «Symposion» (Gjestebudet), skrevet på 300-tallet før vår tidsregning, blir en av deltakerne, legen Eryximachos, bedt om å holde tale fordi en annen gjest – komediedikteren Aristofanes – har fått hikke og ikke får sagt noe fornuftig.

Det morsomme er at Eryximachos i samme slengen gir Aristofanes råd mot hikken: å holde pusten, å skylle med vann, og om nødvendig kile seg i nesen for å nyse. Dette er forbløffende moderne råd. Å holde pusten og å skylle svelget peker mot nettopp de mekanismene vi i dag forklarer med CO₂ og vagusnerven, slik vi beskriver under forskning på hikke. At et godt råd har overlevd i over to tusen år, sier noe om hvor lenge mennesker har slitt med – og eksperimentert mot – hikke.

«Noen snakker om deg»

Den kanskje mest utbredte overtroen om hikke i Norden og store deler av verden, er forestillingen om at hikke betyr at noen snakker om deg – eller tenker på deg – akkurat nå. I noen varianter sies det at hikken først gir seg når du klarer å gjette riktig hvem det er.

Liknende ideer finnes i mange kulturer, ofte med små lokale vrier: at det er en bestemt slektning, en kjæreste, eller noen som savner deg. Forestillingen har naturligvis ingen rot i virkeligheten – hikke skyldes en rykning i mellomgulvet, ikke andres tanker. Men den har overlevd nettopp fordi den er sjarmerende og uskyldig, og fordi den gir noe ellers meningsløst en liten betydning.

Hikke som varsel og folketro

I eldre folketro var hikke ofte mer ladet enn i dag. Noen steder ble hikke tolket som et varsel om at noe var i gjære, eller knyttet til ideen om at man var blitt «omtalt» på godt eller vondt. Andre steder fantes forestillinger om at hikke kunne være forårsaket av onde øyne eller misunnelse, og at den måtte fjernes med bestemte ord eller ritualer.

Slike forestillinger henger sammen med en eldre måte å forstå kroppen på, der plutselige, ukontrollerbare reaksjoner lett ble forklart med ytre, usynlige krefter. I dag vet vi at de vanligste årsakene til hikke er trivielle – for mye eller for fort mat, kullsyre, luft i magen eller sterke følelser. Folketroen er likevel et fascinerende vindu inn i hvordan mennesker før i tiden ga mening til det de ikke kunne forklare.

Hikke i språket og uttrykkene

Hikke har også satt spor i språket. Selve ordet «hikke» er lydhermende – det etterligner lyden vi lager. Det samme gjelder mange andre språk, der ordet for hikke ofte er bygd opp av korte, harde stavelser som minner om selve «hikk»-lyden. Det medisinske fagordet singultus kommer derimot fra latin og betegner et gisp eller et hulk.

I overført betydning brukes «hikke» i mange språk om en liten, forbigående forstyrrelse – «en liten hikke i planene» betyr et lite avbrekk som raskt retter seg. Dette billedlige bruket fanger godt opp hva hikke er for de fleste av oss: noe plutselig og brysomt som likevel går over av seg selv. At ordet har fått en så positiv, lett betydning, viser at hikke i kulturen vår mest av alt oppfattes som ufarlig og litt komisk.

Kulturers ulike råd mot hikke

Som med all gammel plage har hvert sted utviklet sine egne kurer. Mange er overraskende like på tvers av kulturer, fordi de bygger på de samme to grunnmekanismene – å påvirke pusten eller å stimulere svelget. Å drikke kaldt vann på en spesiell måte, å svelge noe grynete som sukker, eller å bli skremt, går igjen verden rundt.

Andre råd er mer lokale og fargerike, fra å legge noe på pannen til å resitere bestemte ord. Vi har samlet en rekke av disse under rare kjerringråd verden rundt. Felles for de fleste er at de er ufarlige å prøve, men ingen er en garantert kur – og mange «virker» rett og slett fordi hikken uansett var i ferd med å gi seg, slik vi forklarer under virker kjerringrådene.

Fra overtro til vitenskap

Reisen fra folketro til moderne forståelse av hikke er på mange måter historien om medisinen i miniatyr. Der man før forklarte hikke med varsler og krefter, beskriver vi den i dag som en refleks styrt av nervesystemet. Det gjør den ikke mindre fascinerende, men det fjerner unødig bekymring.

Samtidig er det en god grunn til at noen forestillinger har overlevd: de fleste husrådene er ufarlige, og hikke gir seg uansett. Den gamle visdommen om å holde pusten eller drikke vann er faktisk ikke så langt unna de moderne forklaringene. Det viktigste skillet i dag handler ikke om overtro, men om varighet: en kortvarig hikke er en kulturell kuriositet, mens hikke som varer lenge hører hjemme hos lege.

Ofte stilte spørsmål

Stemmer det at hikke betyr at noen snakker om deg?

Nei, det er ren overtro. Hikke skyldes en ufrivillig rykning i mellomgulvet, ikke at andre tenker på deg. Forestillingen er likevel utbredt i mange kulturer, fordi den er uskyldig og sjarmerende.

Skrev de virkelig om hikke i antikken?

Ja. I Platons dialog «Symposion» får komediedikteren Aristofanes hikke, og legen Eryximachos gir ham råd om å holde pusten og skylle med vann – råd som faktisk ligner moderne triks.

Hvor kommer ordet «hikke» fra?

Ordet er lydhermende og etterligner selve hikkelyden. Det medisinske fagordet, singultus, kommer fra latin og betyr et gisp eller hulk.

Hvorfor finnes det så mange husråd mot hikke?

Fordi hikke er svært vanlig og uansett gir seg av seg selv. Når et triks prøves rett før anfallet stopper, virker det som om trikset hjalp. Derfor har hver kultur utviklet sine egne råd. Se rare kjerringråd verden rundt.