Rare kjerringråd mot hikke verden rundt

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Hikke finnes overalt, og det gjør husrådene også. Verden rundt har folk funnet på alt fra å dra noen i tungen og legge noe kaldt i nakken, til å si fram en bestemt remse eller bli plutselig skremt. De fleste av disse rare kjerringrådene mot hikke handler i bunn og grunn om det samme: å stimulere svelget eller vagusnerven, eller å avlede oppmerksomheten – bare innpakket i lokale tradisjoner og litt folklore.

I denne artikkelen tar vi en rundtur i noen av de mer oppsiktsvekkende hikkekurene fra ulike land og kulturer, og forklarer hvilken logikk som eventuelt ligger bak. Husk at de fleste er ufarlige å prøve, men ingen er en garantert kur. Vil du ha de mest brukte rådene hjemme, finner du dem i oversikten over kjerringråd mot hikke.

Å dra seg selv i tungen

Et råd som dukker opp flere steder, er å dra forsiktig i tungen. Du tar tak i tungespissen med en ren klut eller fingrene og trekker rolig fremover et øyeblikk. Selv om det høres pussig ut, finnes det en mulig logikk: dragingen stimulerer nerver bakerst i svelget og kan påvirke vagusnerven, akkurat som ved svelging eller gurgling.

Det er likevel ikke noe man bør gjøre hardt eller på små barn, og effekten er like uforutsigbar som for andre husråd. Trikset illustrerer godt et gjennomgående mønster: de fleste «rare» kurene retter seg mot de samme nervebanene som de mer kjente svelgetriksene, bare på en mer kreativ måte.

Noe kaldt i nakken eller mot ansiktet

I flere land brukes kulde som hikkekur – ikke bare i form av kaldt vann å drikke, men også utvendig. Et vått, kaldt klede i nakken, en isbit mot ansiktet, eller å plutselig kjenne noe kaldt mot huden, skal kunne avbryte hikken. Tanken er at det kraftige kuldesjokket utløser en refleksreaksjon i nervesystemet som forstyrrer hikkerytmen.

Dette ligner prinsippet bak å bli skremt: et plutselig, uventet sanseinntrykk «nullstiller» oppmerksomheten og pusterytmen et øyeblikk. Effekten er beslektet med hvordan en brå temperaturendring både kan utløse og av og til bryte hikke. Kulde mot huden er ufarlig i korte glimt, men bør brukes med vett, særlig på barn.

Skremsel og «bø!» i ulike varianter

Å skremme noen for hikken er et globalt fenomen. I noen kulturer er det å rope «bø!» bak ryggen på den hikkende; andre steder forteller man en skrekkhistorie, eller later som man skal kaste noe. Logikken er den samme overalt: et plutselig sjokk avbryter pusterytmen og flytter oppmerksomheten brått vekk fra hikken.

Problemet er at effekten er svært uforutsigbar, og at et kraftig skremsel kan oppleves ubehagelig – spesielt for barn. Mer skånsomme former for avledning fungerer ofte like godt uten ubehag. Skremsel-rådet er likevel et godt eksempel på hvordan samme grunnidé tar ulike former rundt om i verden.

Remser, ord og rituelle kurer

Noen av de mest «folkloreaktige» rådene handler ikke om kroppen i det hele tatt, men om ord. Flere steder finnes det faste remser man skal si fram, navn man skal nevne, eller spørsmål man skal stille den som hikker – for eksempel å få vedkommende til å huske hvor de sist spiste noe bestemt. Andre varianter går ut på å tenke intenst på en bestemt person som angivelig «snakker om deg».

Slike råd har ingen direkte fysiologisk effekt på mellomgulvet, men de virker likevel som kraftig avledning: hjernen blir opptatt av å huske eller resonnere, og oppmerksomheten flyttes vekk fra hikken. Her er vi i grenseland mellom logikk og ren overtro – men siden de er helt ufarlige, gjør de ingen skade å prøve.

Trykk, stillinger og pust fra fjern og nær

Mange kulturer har varianter av fysiske grep: å bøye seg dypt forover, trekke knærne opp mot brystet, presse på bestemte punkter, eller drikke vann i en spesiell stilling – som det klassiske vann opp-ned. Andre legger vekt på pusten, og minner mye om vårt eget råd om å holde pusten og telle.

Det fine med denne variasjonen er at den bekrefter de underliggende prinsippene: stimulere svelg og vagusnerve, øke CO₂, eller avlede. Når så mange ulike kulturer uavhengig av hverandre har landet på lignende grep, sier det noe om at det neppe finnes ett magisk triks – men flere veier til de samme nervebanene.

Hva er overtro, og hva har logikk?

Det er nyttig å skille mellom de rare rådene som faktisk treffer en kjent mekanisme, og de som er ren tro. Råd som dragning i tungen, kulde, sterke smaker, skremsel og pustegrep har en plausibel forklaring, selv om de ikke er bevist i store studier. Remser, navn og «noen snakker om deg»-forklaringer har derimot ingen fysiologisk virkning – men kan likevel hjelpe gjennom ren avledning.

Når husrådene ikke er nok

Uansett hvor sjarmerende et kjerringråd er, har det sine grenser. Vanlig hikke gir seg av seg selv etter minutter, og da kan du trygt eksperimentere. Men hikke som varer mer enn to døgn, eller som stadig kommer tilbake, hører ikke hjemme i folkloren. Da bør du lese om vedvarende hikke og vurdere å oppsøke lege. Mer om hva som egentlig virker, finner du under om kjerringrådene virker.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke rare kjerringråd mot hikke finnes rundt i verden?

Eksempler er å dra seg selv i tungen, legge noe kaldt i nakken, bli plutselig skremt, si fram en bestemt remse, eller tenke på en person som «snakker om deg». De fleste handler om å stimulere svelget eller avlede oppmerksomheten.

Virker disse uvanlige hikkekurene?

Noen har en plausibel logikk fordi de stimulerer svelg og vagusnerve eller avleder, mens andre er ren overtro. Ingen er bevist i store studier. Siden de fleste er ufarlige, gjør de ingen skade å prøve – men de er ingen garantert kur.

Er det trygt å prøve rare hikkekurer?

De fleste er ufarlige for friske voksne. Vær forsiktig med kraftig skremsel, hard tungedragning og kulde, og bruk aldri slike triks på spedbarn. Tilpass alltid til barn, og stopp om noe kjennes ubehagelig.

Hvorfor finnes det så mange ulike hikkeråd?

Fordi hikke rammer alle og som regel gir seg raskt, fester det seg lett tro på hvilket triks som «virket». Ulike kulturer har funnet sine egne varianter, men de fleste treffer de samme nervebanene – svelg, vagusnerve og pust.