Hikke hos barn

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Hikke hos barn er svært vanlig og nesten alltid helt ufarlig. Barn hikker av mye av det samme som voksne – mat og drikke som fyller magen, kullsyre, latter, gråt og brå temperaturskifter – og de fleste anfall gir seg av seg selv i løpet av minutter. Som forelder trenger du sjelden å gjøre noe annet enn å la det gå over.

Likevel kan det være greit å vite hvorfor barn hikker, hvilke triks som er trygge å bruke i ulike aldre, og i hvilke sjeldne tilfeller du bør følge litt ekstra med. I denne artikkelen ser vi på hikke hos barn fra spedbarnsalderen og oppover, og hva som skiller normal, kjedelig hikke fra det som bør sjekkes.

Hvorfor får barn hikke?

Hikke er en refleks som alle mennesker har hele livet, og barn er ikke noe unntak. Refleksen utløses når mellomgulvet trekker seg plutselig sammen, ofte fordi noe irriterer eller fyller magesekken som ligger tett under. Hos barn skal det gjerne lite til: de spiser ivrig, ler høyt, gråter og kaster seg ut i lek, og alt dette kan utløse hikke.

De yngste barna hikker mest, og hikken avtar gjerne litt i hyppighet etter hvert som de blir eldre. Det henger sammen med at nervesystemet modnes – samme utvikling som vi ser fra fosterstadiet og videre gjennom spedbarnstiden. Et barn som hikker ofte, er altså helt normalt og ikke noe å bekymre seg over i seg selv.

Hikkerefleksen styres av frenikus- og vagusnerven, akkurat som hos voksne. Det forklarer hvorfor så mange forskjellige ting – fra en full mage til en god latter – kan sette i gang den samme lille rykningen i pustemuskelen.

Vanlige årsaker hos barn

De fleste tilfeller av hikke hos barn har en helt uskyldig forklaring. Ofte handler det om noe barnet nettopp har spist, drukket eller opplevd. De vanligste utløserne er:

• Mat og store munnfuller. Å spise for fort eller for mye fyller magen og kan utløse hikke, slik vi beskriver under hikke av mat.
• Brus og kullsyre. Kullsyreholdig drikke fyller magen med gass som presser opp mot mellomgulvet.
• Latter og gråt. Kraftige, raske pust ved latter eller gråt forstyrrer pusterytmen – nært beslektet med hikke av følelser.
• Brå temperaturskifte. En iskald saft eller iskrem i en varm kropp kan trigge refleksen, se temperaturendringer.
• Svelget luft. Barn som spiser eller drikker raskt, svelger gjerne litt ekstra luft.

Felles for de fleste av disse er at de enten fyller magen, irriterer mellomgulvet eller forstyrrer pusten. Det er nettopp slike hverdagslige ting som forklarer det aller meste av barnehikke.

Trygge triks mot hikke hos barn

Siden vanlig hikke går over av seg selv, trenger du som regel ikke å gjøre noe. Men venter ikke barnet gjerne ut anfallet, finnes det noen skånsomme grep som er trygge for litt større barn. Mange av de vanlige metodene for å stoppe hikke kan brukes i en mild, barnevennlig form:

• La barnet drikke litt kaldt vann rolig, i jevne slurker.
• Hjelp barnet å puste rolig og dypt noen ganger – uten å presse.
• Avled oppmerksomheten med en lek, en sang eller et morsomt spørsmål; distraksjon og avslapning hjelper ofte.

Vær forsiktig med å overføre alle voksen-triks direkte til barn. Ikke be barnet holde pusten til det blir ubehagelig, og unngå skremsel som virkemiddel – et kraftig skremsel er mer ubehagelig enn effektivt. Til de aller minste gjelder helt egne regler, som vi går gjennom under hikke hos baby.

Hikke om natten hos barn

Noen barn får hikke når de ligger i sengen om kvelden eller sover. Hikke om natten henger ofte sammen med liggestilling og en mage som fortsatt fordøyer kveldsmaten. Hikken forstyrrer som regel ikke søvnen, og de fleste barn sovner videre uten problemer. Du trenger sjelden å vekke eller hjelpe barnet – la hikken roe seg av seg selv.

Hvis barnet ofte får hikke eller sure oppstøt etter kveldsmåltidet, kan det hjelpe å la det gå litt tid mellom siste måltid og leggetid. Skulle nattlig hikke bli et tilbakevendende problem som plager barnet, kan det være verdt å nevne for fastlegen ved neste anledning.

Når bør du følge med?

Det aller meste av hikke hos barn er ufarlig og forbigående. Du bør likevel følge litt ekstra med – og ta det opp med fastlegen – dersom hikken:

• varer mer enn to døgn sammenhengende
• stadig kommer tilbake over tid uten tydelig grunn
• følges av andre plager, som hyppige sure oppstøt, svelgvansker, magesmerter, oppkast eller vekttap
• tydelig plager barnet eller forstyrrer søvn og hverdag over tid

I slike sjeldne tilfeller er det sjelden hikken i seg selv som er problemet, men den kan være ett av flere tegn som er verdt å se nærmere på – for eksempel refluks. Mer om varseltegn finner du under når du bør oppsøke lege og vedvarende hikke.

Når hikken ikke gir seg

Av og til henger et hikkeanfall igjen lenger enn vanlig, selv hos et ellers friskt barn. Et anfall som varer noen timer er irriterende, men fortsatt ufarlig, og det viktigste er å holde seg rolig. Du kan lese mer om hva som ligger bak slike tilfeller under når hikken ikke gir seg.

Skulle hikken vare uvanlig lenge eller stadig komme tilbake, er det altså helheten du skal vurdere: trives barnet ellers, spiser og sover det normalt, og er det andre symptomer? Er svaret nei på det første eller ja på det siste, er det grunn til å spørre fastlegen om råd.

Ofte stilte spørsmål

Er det farlig at barnet mitt hikker ofte?

Nei. Hyppig hikke hos barn er normalt og ufarlig, og henger som regel sammen med mat, drikke, latter eller gråt. Det er bare grunn til bekymring hvis hikken varer over to døgn, stadig kommer tilbake eller følges av andre plager.

Hvilke triks mot hikke er trygge for barn?

Rolig drikking av kaldt vann, rolig pusting og avledning med lek eller sang er trygge for litt større barn. Unngå å la barnet holde pusten lenge eller bruke skremsel, og gi aldri honning til barn under ett år.

Hvorfor får barnet hikke etter å ha spist?

Fordi en full mage, store munnfuller eller svelget luft fyller magesekken og presser opp mot mellomgulvet, som da kan rykke til. Det er en helt vanlig og ufarlig reaksjon, akkurat som hos voksne.

Når bør jeg ta barnehikke til legen?

Hvis hikken varer mer enn to døgn, stadig kommer tilbake uten grunn, eller følges av sure oppstøt, svelgvansker, oppkast, magesmerter eller vekttap. Da er det verdt å la fastlegen vurdere helheten.