Å skremme bort hikke – virker det?

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Å skremme noen for å stoppe hikken er kanskje verdens mest kjente husråd. Det kan faktisk virke – men ikke på en magisk måte. Et plutselig sjokk avbryter pusterytmen og avleder oppmerksomheten brått, og begge deler kan roe den følsomme hikkerefleksen. Effekten er likevel uforutsigbar, og et kraftig skremsel kan oppleves ubehagelig. Skånsom avledning gir ofte samme resultat uten ulempene.

I denne artikkelen ser vi på hva som egentlig ligger bak skremmetrikset, hvorfor det noen ganger virker og andre ganger ikke, og når du bør styre unna. Dette utdyper et av punktene i oversikten over hvordan du blir kvitt hikke.

Hva ligger bak skremmetrikset?

Idéen om å skremme bort hikke er gammel og finnes i mange land. Forklaringen er ikke overtro, men har en kjerne av fysiologi. Hikke styres av en refleks via frenikus- og vagusnerven, og denne refleksen er følsom for både pusterytmen og kroppens spenningsnivå.

Når du blir skremt, skjer det flere ting på en gang. Du trekker brått pusten – et reflektorisk gisp – og pustemønsteret endres plutselig. Samtidig settes kroppen i alarmberedskap, og all oppmerksomhet flyttes til «trusselen». Begge deler kan bryte den ufrivillige rytmen i mellomgulvet og dermed stoppe hikken.

Med andre ord er skremsel egentlig en kraftig variant av to ting som uansett virker: en plutselig endring i pusten og en brå avledning. Det er de samme mekanismene som ligger bak mer skånsomme former for distraksjon og avslapning.

Hvorfor virker det noen ganger – og andre ganger ikke?

Skremsel er uforutsigbart fordi mye må stemme. Det må komme overraskende – og det er nettopp problemet: hvis du vet at noen skal skremme deg, blir du ikke skikkelig overrasket, og effekten uteblir. Derfor kan du ikke «skremme deg selv» på kommando, og en planlagt skremmeaksjon fungerer ofte dårlig.

I tillegg er hikke kortvarig uansett. Når et skremsel «virker», er det ofte umulig å vite om det var sjokket som stoppet hikken, eller om anfallet rett og slett var i ferd med å gi seg av seg selv. Mange husråd får ufortjent ære på denne måten, noe vi ser nærmere på under virker kjerringrådene?.

Et tredje moment er at sterke følelser i seg selv kan utløse hikke. Hos noen kan altså et skremsel paradoksalt nok gjøre vondt verre, fordi stress og følelser stimulerer den samme refleksen. Du risikerer i verste fall å bytte ut én hikke med en ny.

Er det trygt å skremme noen for hikken?

For en frisk voksen er et lite skremsel som regel ufarlig, men det er ikke helt uten ulemper. Et kraftig sjokk kan oppleves vondt, gi en ubehagelig stressrespons, eller i sjeldne tilfeller føre til at noen mister balansen, slår seg eller får et fall. Effekten er dessuten så uforutsigbar at det ofte ikke er verdt det.

Hos enkelte grupper bør du droppe skremsel helt. Det gjelder personer med hjertesykdom, der en kraftig skvett kan være uheldig, og gravide, eldre og andre som lett kan miste balansen. Aller viktigst: skrem aldri små barn eller en baby.

Bedre enn å skremme: skånsom avledning

Den gode nyheten er at du sjelden trenger et sjokk for å oppnå effekten. En rolig avledning – en regneoppgave i hodet, en samtale, en liten oppgave som krever fokus – flytter oppmerksomheten like effektivt, men uten ubehaget. Det samme gjelder rolig, kontrollert pusting, som du finner under pusteteknikker mot hikke.

Vil du ha noe «aktivt» å gjøre, er et glass kaldt vann i jevne slurker både trygt og effektivt – se drikketriks mot hikke. Disse metodene treffer de samme nervene og den samme pusterytmen som et skremsel, men på en måte du kan styre og gjenta uten risiko.

Skremmetrikset hører altså mer hjemme blant kuriøse kjerringråd enn blant råd vi vil anbefale. Det er ikke farlig for en frisk voksen i mild form, men det finnes ganske enkelt bedre og snillere alternativer.

Hvorfor lever myten videre?

Skremmetrikset er seiglivet fordi det av og til ser ut til å virke, og fordi det er en morsom historie å fortelle. Når hikken forsvant rett etter et skremsel, husker vi det godt – men vi husker sjelden alle gangene den ga seg av seg selv uten noe sjokk. Slik blir et anekdotisk triks til en «sannhet».

Du finner mange slike fargerike råd fra hele verden under rare kjerringråd verden rundt. De forteller mest om hvor universelt og litt komisk fenomenet hikke er – og hvor gjerne vi vil tro at vi har funnet kuren.

Ofte stilte spørsmål

Virker det å bli skremt for å stoppe hikke?

Det kan virke, fordi et plutselig sjokk avbryter pusterytmen og avleder oppmerksomheten brått. Men effekten er uforutsigbar, og det er ofte umulig å vite om det var skremselen eller om hikken uansett var i ferd med å gi seg.

Kan jeg skremme meg selv for hikken?

I praksis nei. Skremsel virker bare når det kommer overraskende, og du kan ikke overraske deg selv på kommando. Derfor fungerer planlagte eller selvpåførte skremsler dårlig. Skånsom avledning er et mer pålitelig alternativ.

Kan det være farlig å skremme noen?

For en frisk voksen er et lite skremsel som regel ufarlig, men et kraftig sjokk kan oppleves vondt eller føre til fall. Skrem aldri en baby, et lite barn, en eldre, en gravid eller noen med hjertesykdom – velg heller en rolig metode.

Hvorfor sier folk at skremsel hjelper mot hikke?

Fordi det av og til faller sammen med at hikken gir seg, og slike tilfeller huskes godt. Vi glemmer derimot alle gangene hikken forsvant av seg selv. Slik får et anekdotisk triks et rykte det ikke helt fortjener.