Det går mange seiglivede myter om hikke: at det er farlig, at ett bestemt triks alltid virker, eller at det betyr at man vokser. Sannheten er enklere og mer beroligende. Vanlig hikke er en ufarlig refleks i mellomgulvet som går over av seg selv, og de fleste «kurene» virker mest fordi anfallet uansett var i ferd med å slutte.

I denne artikkelen rydder vi opp i de vanligste misforståelsene. For hver myte forklarer vi hva som faktisk stemmer, slik at du kan møte hikken med fakta i stedet for folketro. Vi holder oss til det seriøse oppslagsverk og legehåndbøker faktisk sier om hva hikke er.
Kort oppsummert
- Myte
- «Hikke er farlig»
- Fakta
- Vanlig hikke er ufarlig og forbigående
- Myte
- «Ett triks virker alltid»
- Fakta
- Ingen metode er garantert – mange hjelper litt
- Når sjekke?
- Hikke i mer enn to døgn bør til lege
Myte: Hikke er farlig
Den vanligste frykten er at hikke i seg selv er skadelig. Det stemmer ikke. Vanlig hikke er en helt ufarlig refleks som de aller fleste opplever jevnlig gjennom hele livet, fra fosterstadiet til høy alder. Et typisk anfall varer noen minutter og forsvinner av seg selv uten at du trenger å gjøre noe.
Det viktige unntaket handler om varighet og ledsagende symptomer, ikke om hikken i seg selv. Hikke som varer mer enn to døgn, stadig kommer tilbake, eller følges av brystsmerter, svelgvansker, oppkast eller vekttap, bør sjekkes av lege. Da er det ikke hikken som er farlig, men den kan være et tegn på en underliggende tilstand.
Myte: Ett bestemt triks virker alltid
Mange sverger til «det ene trikset» – enten det er å holde pusten, drikke vann opp ned eller bli skremt. Sannheten er at ingen enkelt metode er bevist å virke for alle. Som vi forklarer under forskning på hikke, hviler husrådene stort sett på erfaring og enkelttilfeller, ikke på store studier.
Det betyr ikke at triksene er verdiløse. De fleste har en logisk forklaring: de øker enten karbondioksid i blodet (pusteteknikker) eller stimulerer svelget og vagusnerven (drikketriks). De er trygge å prøve for de fleste. Men en del av grunnen til at de ser ut til å virke, er at hikken uansett var på vei til å gi seg – mer om det under virker kjerringrådene.
Myte: Hikke betyr at du vokser
En populær forestilling, særlig om barn, er at hikke er et tegn på vekst. Dette har ingen medisinsk dekning. Hikke er en refleks utløst av irritasjon eller stimulering av mellomgulvet og nervene rundt det, og den har ingenting med vekst å gjøre.
At barn ser ut til å hikke ofte, har en helt annen forklaring: barn – og særlig babyer – har umodne reflekser og svelger lett luft under måltider. Det gjør at de hikker hyppigere enn voksne. Det er helt normalt og ufarlig, og det skjer uavhengig av om barnet er i en vekstperiode eller ikke.
Myte: Bare mennesker hikker
Mange tror hikke er noe spesielt menneskelig, men det stemmer ikke. Mange pattedyr hikker også, blant annet katter og hunder. Dette er en del av bakgrunnen for evolusjonsteoriene vi beskriver under hvorfor vi har hikke – at refleksen har dype, felles røtter.
At hikke er så utbredt i dyreriket, gjør den til et enda mer interessant lite mysterium. Du kan lese mer om dette under hikke hos dyr. Poenget her er enkelt: hikke er ikke en menneskelig særegenhet, men en gammel refleks vi deler med mange andre dyr.
Myte: Et glass vann kurerer alltid hikke
Vann er den klassiske kuren, og mange tror at et glass vann garantert tar knekken på hikken. Sannheten er mer nyansert. Å drikke kaldt vann i jevne slurker kan godt hjelpe, fordi det stimulerer svelget og vagusnerven, slik vi forklarer under drikketriks mot hikke. Men det virker ikke alltid, og det virker ikke for alle.
Det samme gjelder de mer fantasifulle variantene, som å drikke vann opp ned eller fra «feil» side av glasset. Disse legger til en porsjon konsentrasjon og en uvant kroppsstilling, men grunnmekanismen er den samme: svelging. De er ufarlige å prøve, men ingen av dem er en sikker kur. Tro derfor ikke at du gjør noe galt om vannet ikke hjelper – noen ganger må anfallet bare få gå sin gang.
Myte mot fakta – en oversikt
Her er de vanligste påstandene satt opp mot hva som faktisk stemmer. Bruk den som en rask oppklaring neste gang noen kommer med en skråsikker påstand om hikke:
| Myte | Fakta |
|---|---|
| Hikke er farlig | Vanlig hikke er ufarlig; bare langvarig hikke bør sjekkes |
| Ett triks virker alltid | Ingen metode er garantert; flere kan hjelpe litt |
| Hikke betyr at du vokser | Ingen sammenheng med vekst |
| Bare mennesker hikker | Mange pattedyr hikker også |
| Hikke kan ikke vare lenge | I sjeldne tilfeller kan den vare i dager eller mer |
| Å bli skremt kurerer alltid hikke | Det kan hjelpe, men effekten er uforutsigbar |
Fakta: Når du faktisk bør reagere
Den viktigste «faktaen» å ta med seg er hvor grensen går. Kortvarig hikke – minutter, av og til noen timer – er ufarlig og krever ingenting annet enn litt tålmodighet. Du kan eventuelt forsøke et av triksene for å bli kvitt hikke raskere.
Kontakt lege hvis hikken varer mer enn to døgn, stadig kommer tilbake, eller opptrer sammen med brystsmerter, svelgvansker, kraftige sure oppstøt, oppkast, vekttap eller pustebesvær. Da bør en mulig underliggende årsak undersøkes. Se når du bør oppsøke lege. Ved akutt, alvorlig sykdom: ring 113. Legevakt: 116 117.
Ofte stilte spørsmål
Er det farlig å hikke mye?
Nei, hyppig kortvarig hikke er ufarlig for de fleste. Det er først når hikken varer mer enn to døgn, stadig kommer tilbake, eller følges av andre symptomer, at den bør vurderes av lege.
Stemmer det at å bli skremt kurerer hikke?
Det kan hjelpe, fordi et plutselig sjokk avbryter pusterytmen og avleder oppmerksomheten. Men effekten er uforutsigbar, og et kraftig skremsel kan være ubehagelig. Skånsom avslapning fungerer ofte like godt – se skremme bort hikke.
Betyr hikke hos baby at noe er galt?
Nei. Babyer hikker svært ofte, og det er helt normalt og ufarlig. Det henger sammen med umodne reflekser og svelget luft under mating, ikke med sykdom eller vekst. Les mer om hikke hos baby.
Finnes det en garantert kur mot hikke?
Nei. Ingen metode virker for alle. De fleste triks er trygge å prøve og har en logisk forklaring, men hikke gir seg uansett av seg selv. Ved langvarig hikke kan lege tilby behandling rettet mot årsaken.
Kilder og mer informasjon
- Store medisinske leksikon – hikke (singultus)
- Helsenorge – om hikke og vanlige plager
- Norsk elektronisk legehåndbok – singultus
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege. Ved langvarig hikke eller andre plager, kontakt fastlege eller legevakt 116 117.