Mellomgulvet, eller diafragma, er den store, kuppelformede muskelen som skiller brysthulen fra bukhulen. Det er kroppens viktigste pustemuskel – og det er nettopp en ufrivillig rykning i denne muskelen som starter et hikkeanfall. Forstår du mellomgulvet, forstår du også hvorfor hikke oppstår.

Denne artikkelen forklarer hvordan mellomgulvet er bygd opp, hvordan det styrer pusten din, hvilke nerver som kontrollerer det, og hva som egentlig skjer med muskelen i det øyeblikket du sier «hikk».
Kort oppsummert
- Hva er det?
- Kroppens viktigste pustemuskel, formet som en kuppel
- Plassering
- Mellom lungene/hjertet over og magen/leveren under
- Styres av
- Frenikusnerven (fra nakkenivå C3–C5)
- Ved innpust
- Trekker seg sammen og flater ut – lungene fylles
- Ved hikke
- Rykker plutselig sammen, ufrivillig
Hvor sitter mellomgulvet?
Mellomgulvet ligger som et skille på tvers inne i kroppen, omtrent i høyde med nederste del av brystkassen. Over muskelen finner vi brysthulen med lungene og hjertet; under ligger bukhulen med magesekk, lever og tarmer. Formen er som en oppned kuppel eller et telt som hvelver seg oppover.
Fordi mellomgulvet ligger akkurat her – tett inntil både magesekken under og lungene over – er det sårbart for påvirkning fra begge kanter. En utspilt magesekk etter et stort måltid kan presse opp mot mellomgulvet, og irritasjon i området kan utløse den refleksen vi kjenner som hikke. Det er en viktig grunn til at mat og kullsyreholdig drikke så ofte gir hikke.
Hvordan mellomgulvet styrer pusten
Pusten din drives først og fremst av mellomgulvet. Slik foregår det:
- Innpust: Mellomgulvet trekker seg sammen og flater ut, samtidig som det beveger seg nedover. Det skaper mer plass i brysthulen, trykket faller, og luft strømmer inn i lungene.
- Utpust: Mellomgulvet slapper av og buer seg oppover igjen. Brysthulen blir mindre, og luften presses ut.
Dette skjer rytmisk og automatisk, rundt 12–18 ganger i minuttet når du er i ro – uten at du trenger å tenke på det. Pusten kan også styres viljestyrt når du for eksempel holder pusten eller blåser opp en ballong, men grunnrytmen går av seg selv.
Nervene som kontrollerer mellomgulvet
Mellomgulvet får sine signaler gjennom frenikusnerven. Denne nerven utgår fra ryggmargen i nakken, på nivåene C3 til C5. Et gammelt huskeråd blant medisinstudenter sier at «C3, 4 og 5 holder mellomgulvet i live» – nettopp fordi disse nervenivåene er livsnødvendige for pusten.
I tillegg spiller vagusnerven en rolle. Den forbinder hjernen med blant annet svelg, hjerte og mage, og kan påvirke hikkerefleksen når den blir stimulert – for eksempel når du svelger eller kjenner noe kaldt i svelget. Dette er forklaringen på hvorfor mange drikke- og svelgetriks kan stoppe hikke: de virker på vagusnerven.
Hva skjer med mellomgulvet ved hikke?
Ved hikke får mellomgulvet en plutselig, kraftig og ufrivillig sammentrekning – nesten som en muskelkrampe. Du trekker da raskt inn litt luft. Men nær umiddelbart etterpå lukker stemmebåndene seg brått, og luftstrømmen stoppes. Det er denne brå stoppen som lager hikkelyden.
Til forskjell fra et vanlig, rolig åndedrag er hikkesammentrekningen altså rykkvis og utenfor din kontroll. Et anfall består gjerne av mange slike rykninger på rad. Tabellen under viser forskjellen på en normal pust og en hikke-sammentrekning:
| Egenskap | Normal innpust | Hikke |
|---|---|---|
| Sammentrekning | Jevn og rolig | Plutselig og rykkvis |
| Kontroll | Automatisk, kan styres | Ufrivillig refleks |
| Stemmebånd | Åpne, luft passerer fritt | Lukkes brått – «hikk» |
| Lyd | Lydløs | Karakteristisk hikkelyd |
Når mellomgulvet blir irritert
Fordi mellomgulvet og nervene rundt det kan irriteres av mange ulike ting, er listen over mulige årsaker til hikke lang. Som regel er det helt uskyldige forhold som en full mage eller en brå temperaturendring. Men i sjeldne tilfeller kan vedvarende irritasjon av frenikus- eller vagusnerven gi langvarig hikke – noe som er bakgrunnen for at hikke som varer lenge bør undersøkes av lege.
Kan man trene opp mellomgulvet?
Ja. Bevisste pusteøvelser, som dyp «magepust», kan styrke og bevisstgjøre mellomgulvet, og brukes blant annet i sang, yoga og avspenning. Slik rolig, kontrollert pusting er også grunnen til at pusteteknikker kan hjelpe mot hikke: de bryter den ufrivillige rytmen og lar muskelen falle til ro.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på mellomgulvet og diafragma?
Ingen – «mellomgulv» er det norske ordet, og «diafragma» er det latinske fagordet for nøyaktig samme muskel. Begge betegner pustemuskelen mellom bryst og buk.
Er hikke en krampe i mellomgulvet?
Hikke kan sammenlignes med en kortvarig, rykkvis krampe i mellomgulvet, men det er en refleks styrt av nervesystemet – ikke en vanlig muskelkrampe slik du kjenner det i en legg.
Hvorfor gjør det vondt i mellomgulvet når jeg hikker mye?
Mange og kraftige sammentrekninger kan gjøre muskelen øm, på samme måte som annen overbelastning av en muskel. Det går som regel over når hikken stopper. Vedvarende smerte bør sjekkes av lege.
Kilder og mer informasjon
- Store medisinske leksikon – mellomgulv (diafragma)
- Store medisinske leksikon – hikke (singultus)
- Norsk elektronisk legehåndbok – pust og respirasjon
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege. Ved langvarig hikke eller andre plager, kontakt fastlege eller legevakt 116 117.