Hikke etter operasjon og narkose er ganske vanlig og skyldes som regel en kombinasjon av faktorer: irritasjon av nervene rundt mellomgulvet, luft som er blåst inn i magen, pusterøret som har vært i halsen under narkosen, og enkelte legemidler som brukes i forbindelse med kirurgi. I de fleste tilfeller er det forbigående og ufarlig, og gir seg i løpet av kort tid etter inngrepet.

Det kan virke overraskende at hikke melder seg akkurat etter en operasjon, men det er en velkjent og som regel uskyldig reaksjon. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor hikke er vanlig etter kirurgi og narkose, hvilke faktorer som spiller inn, og når hikke etter et inngrep bør tas opp med helsepersonell.
Kort oppsummert
- Vanlige årsaker
- Nerveirritasjon, luft i magen, pusterør (intubasjon), medisiner
- Typisk
- Forbigående hikke de første timene eller dagene etter inngrep
- Nervene bak
- Frenikus- og vagusnerven, som kan irriteres under kirurgi
- Som regel
- Ufarlig og selvbegrensende
- Si ifra hvis
- Hikken er vedvarende, plager søvn/mat eller gir smerter
Hvorfor kirurgi kan utløse hikke
Hikke styres av en refleksbue som involverer frenikusnerven og vagusnerven og et «hikkesenter» i hjernestammen. Disse nervene løper gjennom hals, bryst og buk – nettopp de områdene der mange operasjoner foregår. Når vev i nærheten håndteres, strekkes eller irriteres, kan nervene stimuleres og sette i gang hikkerefleksen.
Inngrep i mage, bryst, hals eller nær mellomgulvet er derfor spesielt forbundet med hikke etterpå. Selv mer perifere operasjoner kan gi hikke, fordi mange ulike faktorer spiller sammen. Det er sjelden tegn på at noe er galt – snarere en bivirkning av at kroppen og mellomgulvet har vært påvirket under selve inngrepet.
Luft i magen under inngrepet
Under en operasjon og narkose kan det havne luft i magesekken på flere måter. Ved enkelte inngrep blåses det med vilje inn gass i bukhulen for å skape arbeidsrom (som ved kikkhullskirurgi), og noe luft kan også samle seg i magesekken i forbindelse med pustehjelp. Denne luften blåser opp magen og presser mot mellomgulvet.
Mekanismen er den samme som ved vanlig hikke fra en utspilt mage, slik vi beskriver under hva som skyldes hikke. Når magen er utspilt av gass, irriteres mellomgulvet og nervene rundt, og hikkerefleksen kan utløses. Etter hvert som luften slipper ut igjen og kroppen kommer seg, gir denne typen hikke seg som regel av seg selv.
Pusterør og narkose
Ved full narkose får mange pasienter et pusterør (intubasjon) ført ned i luftrøret for at pusten skal kunne styres under inngrepet. Selve røret, og håndteringen av svelg og luftveier, kan irritere slimhinner og nerver i halsen, inkludert greiner av vagusnerven. Denne irritasjonen kan bidra til hikke i tiden etter at narkosen er over.
I tillegg påvirker selve narkosen nervesystemet, pusterytmen og refleksene midlertidig. Når kroppen våkner opp og refleksene «slår seg på» igjen, kan dette i en overgangsfase gjøre hikkerefleksen lettere å utløse. Slik hikke er vanligvis kortvarig og forsvinner etter hvert som virkningen av narkosen avtar.
Medisiner i forbindelse med kirurgi
En rekke legemidler brukes rundt operasjoner – bedøvelse, smertestillende, kvalmestillende og andre. Noen legemiddelgrupper er kjent for å kunne utløse hikke som bivirkning hos enkelte. Blant disse nevnes ofte visse kortikosteroider (betennelsesdempende medisiner som kan gis i forbindelse med kirurgi) og enkelte beroligende midler.
Det er viktig å understreke at dette varierer mye fra person til person, og at de fleste ikke får hikke av disse medisinene. Vi går nærmere inn på temaet under hikke som bivirkning av medisiner. Hvis du mistenker at en medisin gir deg hardnakket hikke, skal du aldri endre eller slutte med den på egen hånd – ta det opp med legen.
Hvor lenge varer det?
For de aller fleste er hikke etter operasjon og narkose forbigående. Den dukker gjerne opp de første timene eller det første døgnet etter inngrepet, og gir seg etter hvert som luften slipper ut, narkosen går ut av kroppen, og nervene faller til ro. Dette regnes som en normal del av forløpet etter mange inngrep.
I noen tilfeller kan hikken henge igjen lenger og bli plagsom – den kan forstyrre søvn, måltider og sårtilheling, og slite på en kropp som allerede er svekket etter et inngrep. Hikke som varer over to døgn regnes som vedvarende hikke og bør vurderes av helsepersonell, som da kan se etter en underliggende årsak og eventuelt tilby behandling.
Hva kan du gjøre selv?
Mens du er på sykehus, er det viktigste å si ifra til personalet dersom hikken er plagsom – de kjenner forløpet ditt og kan vurdere årsaken. I tillegg kan enkle, skånsomme grep hjelpe på lett hikke:
- Rolige pusteøvelser kan bryte den ufrivillige rytmen – tilpasset din tilstand.
- Små slurker vann, dersom du har lov til å drikke etter inngrepet.
- La luft i magen slippe ut ved å bevege deg forsiktig hvis du får lov.
Følg alltid rådene fra dem som behandler deg. Etter en operasjon kan det være restriksjoner på hva du kan spise, drikke og gjøre, så vanlige triks mot hikke må tilpasses situasjonen.
Si ifra til lege eller sykepleier hvis hikken etter et inngrep varer mer enn to døgn, forstyrrer søvn og måltider, eller følges av smerter, oppkast, feber eller pustebesvær. Vedvarende hikke etter kirurgi bør utredes. Les mer om når du bør oppsøke lege.
Ofte stilte spørsmål
Er det normalt å få hikke etter en operasjon?
Ja, det er ganske vanlig. Hikke etter operasjon og narkose skyldes ofte irritasjon av nervene rundt mellomgulvet, luft i magen, pusterøret som har vært i halsen, og enkelte medisiner. Det er som regel forbigående og ufarlig.
Hvor lenge varer hikke etter narkose?
Vanligvis bare noen timer eller opptil et døgn, og den gir seg etter hvert som narkosen går ut av kroppen og nervene faller til ro. Hikke som varer over to døgn bør vurderes av helsepersonell.
Hvorfor får man hikke av narkose?
Pusterøret som føres ned i halsen kan irritere nerver og slimhinner, og selve narkosen påvirker midlertidig nervesystem, pust og reflekser. Når kroppen våkner, kan hikkerefleksen være lettere å utløse i en overgangsfase.
Bør jeg si ifra om hikke på sykehuset?
Ja, særlig hvis den er plagsom eller vedvarer. Personalet kjenner forløpet ditt og kan vurdere årsaken og eventuelt tilby behandling. Plagsom hikke kan forstyrre søvn, måltider og restitusjon.
Kilder og mer informasjon
- Store medisinske leksikon – hikke (singultus)
- Norsk elektronisk legehåndbok – singultus
- Helsenorge – om narkose og kirurgi
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege. Ved langvarig hikke eller andre plager, kontakt fastlege eller legevakt 116 117.