Hikke som bivirkning av medisiner

Av Hikke.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Hikke kan i noen tilfeller være en bivirkning av medisiner. Enkelte legemiddelgrupper – blant annet visse kortikosteroider (betennelsesdempende), noen beroligende midler og enkelte typer cellegift – er kjent for å kunne utløse hikke hos utsatte personer. Det rammer langt fra alle, og er som regel forbigående. Mistenker du at en medisin gir deg hardnakket hikke, skal du aldri slutte med den på egen hånd, men ta det opp med legen.

De fleste forbinder hikke med mat, drikke og brå temperaturskifter, men legemidler er en mindre kjent mulig utløser. I denne artikkelen ser vi på hvilke legemiddelgrupper som oftest nevnes i forbindelse med hikke, hvorfor de kan ha denne effekten, og hva du bør gjøre dersom du mistenker at en medisin er årsaken. Vi oppgir bevisst ingen doser – det er en sak mellom deg og legen din.

Kan medisiner gi hikke?

Ja, hos enkelte. Som med de fleste legemidler kan også medisiner ha bivirkninger som varierer fra person til person, og hikke står oppført som en mulig bivirkning for visse preparater. Det betyr ikke at alle som tar en slik medisin får hikke – tvert imot er det relativt uvanlig – men hos noen utsatte kan medisinen utløse eller forsterke hikkerefleksen.

Mekanismen er ikke fullstendig kartlagt for alle legemidler. Generelt antas det at noen medisiner kan påvirke nervesystemet, nervebanene i hikkerefleksen, eller slimhinnene i fordøyelsen, slik at terskelen for å utløse hikke senkes. For andre er sammenhengen mer uklar og bygger på observasjoner i klinisk praksis snarere enn på en kjent mekanisme.

Kortikosteroider

Kortikosteroider er en gruppe betennelsesdempende medisiner som brukes ved en rekke tilstander, og som ofte gis i forbindelse med kirurgi, kreftbehandling og kraftige betennelser. Enkelte av disse, for eksempel deksametason, er blant de legemidlene som hyppigst nevnes i sammenheng med hikke som bivirkning.

Hikken kommer da gjerne i forbindelse med behandlingen og kan oppleves som plagsom, men er som regel forbigående. Fordi kortikosteroider ofte brukes i sammenhenger der pasienten allerede er svekket – for eksempel etter en operasjon eller under kreftbehandling – kan flere faktorer spille sammen. Legen kan vurdere om medisinen bidrar, og om noe kan justeres.

Beroligende midler og andre legemidler

Noen beroligende og dempende midler nevnes også som mulige hikkeutløsere. Disse virker på sentralnervesystemet, og hos enkelte kan denne påvirkningen henge sammen med hikke. Som ellers gjelder det at de fleste ikke opplever dette, og at effekten varierer.

I tillegg finnes det andre legemidler der hikke er rapportert som en sjelden bivirkning. Felles for dem alle er at det er snakk om en mulig, ikke en typisk, reaksjon. Den fullstendige og oppdaterte listen over mulige bivirkninger for et bestemt legemiddel finner du i pakningsvedlegget og i oppslagsverk for helsepersonell – Felleskatalogen er den vanligste kilden i Norge.

Cellegift og kreftbehandling

Hikke er en relativt godt kjent ledsager til enkelte typer kreftbehandling. Noen cellegifter (kjemoterapi) kan utløse hikke, og det samme kan kvalmestillende og betennelsesdempende medisiner som ofte gis sammen med cellegiften – blant annet nettopp kortikosteroider.

For pasienter under kreftbehandling kan hardnakket hikke være en reell plage som påvirker matlyst, søvn og livskvalitet. Det er derfor noe behandlingsteamet tar på alvor. Hvis du opplever vedvarende hikke under en slik behandling, er det viktig å si ifra, slik at årsaken kan vurderes og behandlingen eventuelt tilpasses. Det finnes behandling mot hardnakket hikke som legen kan vurdere.

Hva du bør gjøre – og ikke gjøre

Hvis du mistenker at en medisin gir deg hikke, er det viktigste rådet enkelt: snakk med legen, og ikke gjør endringer på egen hånd. Mange medisiner skal ikke stoppes brått, og en velbegrunnet behandling skal sjelden avbrytes på grunn av hikke alene. Slik kan du gå frem:

• Noter når hikken kommer – om den henger sammen med når du tar medisinen.
• Ikke endre eller slutt med medisinen selv. Ta det opp med den som har forskrevet den.
• Les pakningsvedlegget for å se om hikke er oppført som mulig bivirkning.
• Spør legen om alternativer – noen ganger kan dosen eller preparatet justeres.

Legen kan vurdere om medisinen er årsaken, om noe kan endres, og om det er behov for tiltak mot selve hikken. Vanlige husråd og triks kan i mellomtiden lindre lett hikke, men de fjerner ikke en medisinutløst årsak.

Når bør du kontakte lege?

Forbigående hikke er ufarlig, men hikke som henger igjen og forstyrrer hverdagen bør vurderes – særlig hvis du står på faste medisiner. Hikke som varer over to døgn regnes som vedvarende hikke og bør utredes, både for å finne årsaken og for å vurdere lindring.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke medisiner kan gi hikke?

Blant legemiddelgruppene som oftest nevnes er visse kortikosteroider (som deksametason), enkelte beroligende midler og noen typer cellegift. Det rammer langt fra alle som bruker dem, og effekten varierer fra person til person.

Bør jeg slutte med medisinen hvis jeg får hikke?

Nei, ikke på egen hånd. Mange medisiner skal ikke stoppes brått, og en viktig behandling skal sjelden avbrytes på grunn av hikke alene. Ta det opp med legen, som kan vurdere om dosen eller preparatet bør justeres.

Hvor finner jeg ut om medisinen min kan gi hikke?

Sjekk pakningsvedlegget som følger med medisinen, der mulige bivirkninger står oppført. I Norge er Felleskatalogen den vanligste kilden for slik informasjon. Legen eller apoteket kan også hjelpe deg.

Er medisinutløst hikke farlig?

Som regel ikke – den er oftest forbigående og ufarlig. Men hardnakket hikke kan være plagsom og påvirke søvn og matlyst, særlig under for eksempel kreftbehandling, og bør da vurderes av lege.